Jeg fikk invitasjon til å se på et teaterstykke. Helt uventet og veldig hyggelig. Det var slik at jeg kjente glede med en gang, fordi det var ”hundre år” siden sist jeg var på teateret og kunne nyte en slik kveld i voksent selskap. Lite visste jeg om at kvelden skulle bli et grøss for meg.
Vi skulle se på «Nære relasjoner» som ifølge min venn fikk god kritikk. Jeg visste at stykket handlet om vold i et forhold, men jeg var ikke klar over hvilke reaksjoner det skulle vekke hos meg.
Idet jeg satt meg ned og lyset gikk av, forlot jeg kroppen min og ble med i stykket. Den kvinnelige hovedrollen opplevdes så kjent, og var tilnærmet som meg selv på hennes alder. Det er i den alderen man bare starter å utforske verden og er ganske naiv og har fortsatt rosa briller på. Fersk kjærlighet føles like pirrende og berusende som boblene i champagneglasset. Man er så lykkelig at det føles helt enormt. Nesten ikke plass til en slik enorm følelse i kroppen. Så den kommer ut i form av latter, kyss og sveving over nyvasket golv i en liten leilighet. Det virker som om man er udødelig, og tenker at så lykkelig blir man resten av livet.
Kjærligheten varer jo evig.
Så kommer det.
Første krangel. Ordene stikker vondere enn tusen vepser. Masse stygge ord som man bruker mot en som man trodde man elsket høyere enn sitt liv. Første realitetsorientering. Kanskje varer ikke kjærligheten evig likevel?
Så blir dere venner igjen.
Det er utrolig hvor fort sjelen kan heles. Hvor fort det som var så utrolig vondt kan glemmes. Alt blir bra igjen.
Blir det?
For en dag slår han henne. En som aldri har opplevd hvordan det føles å bli slått av en man elsker, kan ikke forestille seg den type smerte. Den er spesielttung. Dobbel smerte. Både fysisk og psykisk.
Dette stykket veltet om i gamle minner, og fikk meg til å gjenoppleve mye. Utrolig hvor mye man kan rekonstruere ved å sitte i den mørke salen og se et teaterstykke.
Det verste av alt var at den kvinnelige hovedpersonen i slutten av stykket sa….«tror du han der , han andre vil elske meg mer? Og behandle meg bedre?»
Det var ett av de mest sjelsettende spørsmålene jeg kunne fått.
Har dere sett «Nære relasjoner»?
Med en kreativ hilsen,
Lena V.
Foto: Oddvar Johansen
Illustrasjon: Rogaland Teater
